Lenkeparameteret “no-follow” ble introdusert av store aktører innen webindustrien og ble raskt tatt i bruk av søkemotorer som Google, Yahoo og MSN for å bekjempe kommentarspam spesielt i blogger.

Bloggere verden over fulgte opp med å implementere “no-follow” tag på sine utgående linker fordi de trodde dette ville tjene deres egne nettsteder både ved at man skulle bruke mindre tid på spam og fordi at man ikke ønsket å linke til nettsteder av variabel kvalitet.

Problemet for bloggere er at implementeringen av “no-follow” taggen har ført til at blogger har fått redusert trafikken fra søkemotorer, på grunn av at de store lenkeclusterene de pleide å tilhøre ikke lenger eksisterer.

Poenget er at mange sider tidligere ble lenket sammen og skapte store hubber som søkemotorene ga stor vekt når de rangerte sider, men fordi lenkene mellom disse i dag bruker “no-follow”, eksisterer ikke disse lenkene lenger i søkemotorenes øyne – dermed eksisterer heller ikke relasjonene som gjorde bloggene viktige med tanke på søkemotorer.

De fleste blogger bruker også såkallte “site-wides”, altså lenker som ligger i malen (template) og som vises på forsiden eller alle sider. Dette er en type lenker som søkemotorer har nedprioritert i lang tid og som vil fortsette å synke i verdi.

Bloggere har altså ved implementeringen av “no-follow” taggen skutt seg selv i foten, etter min mening.

Tjente man virkelig så mye tid på å implementere no-follow at det var verdt det?